The thoughts and ramblings of Johannes

Evigheter siden forrige blogginnlegg!

Vel, nå er det vel bortimot to uker siden forrige gang jeg skrev her. Nå sitter jeg i 新幹線(Shinkansen) fra Kyoto til Tokyo, og forsøker å gjøre opp for det!

Vel, hva var nå det forrige jeg skrev… Om Nara kanskje…?
Ettersom jeg ikke har internett her, kan jeg ikke undersøke for øyeblikket, og når jeg kommer frem er jeg garantert for lat til å orke å redigere blogginnlegget bare for noe så triviellt som det.
Kort oppsummert: Jeg, Cory og Matthew dro til Nara i helgen for to uker siden. Nara er et av de stedene jeg hadde absolutt mest lyst til å se i Japan mens jeg var her. Grunnen for det? Rådyr. Det er nemlig slik at det i Nara er ekstremt mange tamme rådyr som går rundt omkring i byen(Først og fremst i parkområdene, som dekker en stor del av byområdet.). I Nara kan man kjøpe såkalt shikasembei – en slags kjeksaktig rund sak man mater rådyrene med. En pakke koster 150￥ – Jeg brukte nok litt i overkant av 1000￥ på å mate dem.
Vi var i Nara mer eller mindre hele dagen. Riktignok gikk mesteparten av tiden med på å mate rådyr, men vi dro naturligvis også for å se verdens største buddha-statue! Imponerende! Da vi omsider hadde stirret på den nok, dro vi oss litt bort fra byområdet, og klatret opp 若草山（wakakusayama). Fjell nr.2 vi klatret opp her! Forhåpentligvis blir Mt. Fuji nr.3! Forutsatt at foten min blir bedre.

Typisk nok – Første gang jeg noensinne brekker et ben, er når jeg er i Japan og har uendelig mye jeg vil se og gjøre. Jeg har et såkalt “Stress/Hairline Fracture” i ett av benene i venstre fot. Good times!
Det er heldigvis ikke så smertefullt at det gjør noe. Riktignok gjorde det at jeg var borte fra universitetet noen dager, ettersom det var relativt vanskelig og gå, og kjemikalier kroppen sendte ut for å lindre smerten(Ifølge London), gjorde at jeg ble kvalm og svimmel.
Velvel, etter rundt 9 dager med en fot som bare ble verre og verre, dro jeg meg omsider til legen. En røntgenscan avslørte raskt bruddet. Det så jo faktisk ganske så kult ut! Et helt rent kutt på skrå tvers over et bein i foten. Må innrømme at jeg var urolig for om jeg kom til å behøve operasjon eller krykker, men jeg slapp unna med en veldig lett “cast”(hva er nå det norske ordet for det igjen?). Jeg kan ta den av når jeg dusjer etc, så det er ikke noe stort problem. Legen anbefalte at jeg bruker den i rundt 1 uke, og fortrinnsvis får en ny røntgenscan på foten etter det. Går alt som det skal, kommer foten til å være helt helbredet etter ca. 1 måned. Synd at jeg nok bør holde meg fra å gå for mye rundt i Tokyo den kommende uka, men det får jeg overleve. Jeg kommer nok til å ta turen tilbake de to ukene jeg har fri etter oppholdet ved Keiwa universitet i Niigata.

Hva annet… Ah! Vi hadde vår avsluttningsseremoni for RSJP-programmet i går. Vi fikk utdelt bla. et fint diplom(utdelt av rektoren(tror jeg!) personlig!), og andre smågreier. Diplomet tror jeg nok at jeg rammer inn!
Jeg er kjempefornøyd med hvordan programmet fungerte, og med fremgangen jeg har fått på grunn av det. Det er riktignok slik at det meste jeg har gjort av språklig fremgang er takket være våre “buddies” som jeg har fått snakket med en hel del. Bedre trening enn det finnes ikke. Leksjonene på universitetet hjalp derimot en del med å få inn nytt og mer avansert vokabular! (Ord som 想像力(Kreativ evne)、知識偏重(Det å fokusere for mye på kunnskap)).
Vel, det var fantastisk morsomt, i alle fall. Hvem vet – om jeg noen gang får muligheten til å studere ved Ritsumeikan universitet, kommer jeg nok til å melde meg som frivillig “buddy”.

Utover det har det ikke skjedd så fantastisk mye de siste to ukene. Jeg var på kino og så en japansk film … Det var en interessant opplevelse. Av en eller annen grunn var kinobillettene dyrere enn de er i Norge. Kinosalene var i alle fall veldig fine, og veldig rene. Gode stoler, god lyd og bildekvalitet. Filmen derimot … Den var vel helt ok – Blant annet var en av mine favorittskuespillere i den! Filmen handlet om en japansk ubåt under andre verdenskrig. De japanske skuespillerne var bra nok, men amerikanerne de høyst sannsynlig plukket opp fra gata rett utenfor filmsettet, var ikke engang verdige å bli kalt b-skuespillere. Elendig innlevelse fra samtlige! I det minste var underholdningsverdien relativt høy.

Vel, i morgen skal jeg ta 日本留学生試験(Japans utvekslingsstudent-test). Er resultatet bra nok, er muligheten tilstede for å komme inn på relativt prestisjefylte universiteter her borte. Tiden vil vise hva jeg bestemmer meg for. Akkurat nå tenker jeg at jeg prøver å sove en liten stund, ettersom det ble relativt lite søvn i går.
Siste 飲み会(nomikai – bokstavelig oversatt “drikkemøte”) med de andre studentene i programmet, og våre buddies, var jo naturligvis natt til i dag.
Fantastisk morsomt. Hvis bildene fra dette ikke er for flaue, blir nok noen lastet opp på facebook før eller siden!

Velvel, har jeg tid og lyst blir det nok en ny oppdatering etter testen i morgen, eller evt. etter mandagen. På mandag skal jeg nemlig bli vist rundt i Tokyo av en japaner jeg har hatt en del kontakt med gjennom en språkside.

(Sen oppdatering ettersom jeg ikke har gratis internett her i Tokyo – Oppdatering fra de forrige dagene kommer forhåpentligvis opp til helgen!)

バイバイ！
-ヨハンネス