Vel, nå er det vel bortimot to uker siden forrige gang jeg skrev her. Nå sitter jeg i 新幹線(Shinkansen) fra Kyoto til Tokyo, og forsøker å gjøre opp for det!

Vel, hva var nå det forrige jeg skrev… Om Nara kanskje…?
Ettersom jeg ikke har internett her, kan jeg ikke undersøke for øyeblikket, og når jeg kommer frem er jeg garantert for lat til å orke å redigere blogginnlegget bare for noe så triviellt som det.
Kort oppsummert: Jeg, Cory og Matthew dro til Nara i helgen for to uker siden. Nara er et av de stedene jeg hadde absolutt mest lyst til å se i Japan mens jeg var her. Grunnen for det? Rådyr. Det er nemlig slik at det i Nara er ekstremt mange tamme rådyr som går rundt omkring i byen(Først og fremst i parkområdene, som dekker en stor del av byområdet.). I Nara kan man kjøpe såkalt shikasembei – en slags kjeksaktig rund sak man mater rådyrene med. En pakke koster 150￥ – Jeg brukte nok litt i overkant av 1000￥ på å mate dem.
Vi var i Nara mer eller mindre hele dagen. Riktignok gikk mesteparten av tiden med på å mate rådyr, men vi dro naturligvis også for å se verdens største buddha-statue! Imponerende! Da vi omsider hadde stirret på den nok, dro vi oss litt bort fra byområdet, og klatret opp 若草山（wakakusayama). Fjell nr.2 vi klatret opp her! Forhåpentligvis blir Mt. Fuji nr.3! Forutsatt at foten min blir bedre.

Typisk nok – Første gang jeg noensinne brekker et ben, er når jeg er i Japan og har uendelig mye jeg vil se og gjøre. Jeg har et såkalt “Stress/Hairline Fracture” i ett av benene i venstre fot. Good times!
Det er heldigvis ikke så smertefullt at det gjør noe. Riktignok gjorde det at jeg var borte fra universitetet noen dager, ettersom det var relativt vanskelig og gå, og kjemikalier kroppen sendte ut for å lindre smerten(Ifølge London), gjorde at jeg ble kvalm og svimmel.
Velvel, etter rundt 9 dager med en fot som bare ble verre og verre, dro jeg meg omsider til legen. En røntgenscan avslørte raskt bruddet. Det så jo faktisk ganske så kult ut! Et helt rent kutt på skrå tvers over et bein i foten. Må innrømme at jeg var urolig for om jeg kom til å behøve operasjon eller krykker, men jeg slapp unna med en veldig lett “cast”(hva er nå det norske ordet for det igjen?). Jeg kan ta den av når jeg dusjer etc, så det er ikke noe stort problem. Legen anbefalte at jeg bruker den i rundt 1 uke, og fortrinnsvis får en ny røntgenscan på foten etter det. Går alt som det skal, kommer foten til å være helt helbredet etter ca. 1 måned. Synd at jeg nok bør holde meg fra å gå for mye rundt i Tokyo den kommende uka, men det får jeg overleve. Jeg kommer nok til å ta turen tilbake de to ukene jeg har fri etter oppholdet ved Keiwa universitet i Niigata.

Hva annet… Ah! Vi hadde vår avsluttningsseremoni for RSJP-programmet i går. Vi fikk utdelt bla. et fint diplom(utdelt av rektoren(tror jeg!) personlig!), og andre smågreier. Diplomet tror jeg nok at jeg rammer inn!
Jeg er kjempefornøyd med hvordan programmet fungerte, og med fremgangen jeg har fått på grunn av det. Det er riktignok slik at det meste jeg har gjort av språklig fremgang er takket være våre “buddies” som jeg har fått snakket med en hel del. Bedre trening enn det finnes ikke. Leksjonene på universitetet hjalp derimot en del med å få inn nytt og mer avansert vokabular! (Ord som 想像力(Kreativ evne)、知識偏重(Det å fokusere for mye på kunnskap)).
Vel, det var fantastisk morsomt, i alle fall. Hvem vet – om jeg noen gang får muligheten til å studere ved Ritsumeikan universitet, kommer jeg nok til å melde meg som frivillig “buddy”.

Utover det har det ikke skjedd så fantastisk mye de siste to ukene. Jeg var på kino og så en japansk film … Det var en interessant opplevelse. Av en eller annen grunn var kinobillettene dyrere enn de er i Norge. Kinosalene var i alle fall veldig fine, og veldig rene. Gode stoler, god lyd og bildekvalitet. Filmen derimot … Den var vel helt ok – Blant annet var en av mine favorittskuespillere i den! Filmen handlet om en japansk ubåt under andre verdenskrig. De japanske skuespillerne var bra nok, men amerikanerne de høyst sannsynlig plukket opp fra gata rett utenfor filmsettet, var ikke engang verdige å bli kalt b-skuespillere. Elendig innlevelse fra samtlige! I det minste var underholdningsverdien relativt høy.

Vel, i morgen skal jeg ta 日本留学生試験(Japans utvekslingsstudent-test). Er resultatet bra nok, er muligheten tilstede for å komme inn på relativt prestisjefylte universiteter her borte. Tiden vil vise hva jeg bestemmer meg for. Akkurat nå tenker jeg at jeg prøver å sove en liten stund, ettersom det ble relativt lite søvn i går.
Siste 飲み会(nomikai – bokstavelig oversatt “drikkemøte”) med de andre studentene i programmet, og våre buddies, var jo naturligvis natt til i dag.
Fantastisk morsomt. Hvis bildene fra dette ikke er for flaue, blir nok noen lastet opp på facebook før eller siden!

Velvel, har jeg tid og lyst blir det nok en ny oppdatering etter testen i morgen, eller evt. etter mandagen. På mandag skal jeg nemlig bli vist rundt i Tokyo av en japaner jeg har hatt en del kontakt med gjennom en språkside.

(Sen oppdatering ettersom jeg ikke har gratis internett her i Tokyo – Oppdatering fra de forrige dagene kommer forhåpentligvis opp til helgen!)

バイバイ！
-ヨハンネス

Konserten med Last Exile var kort fortalt en suksess. Til tross for at det var en god del færre der enn jeg hadde trodd, var det fantastisk morsomt å stå på scenen(som alltid!), og tilbakemeldingen etterpå var god.

Skal vi se…
Når jeg tenker meg om, er det fantastisk mye jeg har gjort her borte, som ikke står i bloggen. Blant annet, har vi vært og sett på flere templer, og også vandret rundt i Kyoto på måfå. Under en av disse vandringene(Torsdag ettermiddag, hvis jeg husker rett), endte vi opp ved foten av et lite fjell som vi bestemte oss for å klatre/gå opp. Heldige som vi var, fant vi fort fram til noen massive trapper som gikk hele vegen opp! Naturligvis kom vi fram til at det ville vært for svakt å bare gå opp, og dermed satte vi i gang med å løpe oppover trappene. Alt dette har jeg på film, så jeg skal se om jeg kan få lastet opp den om en kort stund.
På torsdag formiddag hadde vi introduksjon på universitetet, en plasseringstest for å finne ut av hvilket nivå alle sine japansk-kunnskaper var på, og en kort leksjon.
Den første ordentlige skoledagen hadde vi på fredagen! Som resultat av testen, havnet jeg i den vanskeligste av 4 klasser, sammen med ~8 andre. Kunne ikke vært mer fornøyd! Jeg må innrømme at det er vanskelig å få med seg alt læreren sier(han har så langt ikke sagt ett eneste ord på engelsk), men utfordringen gjør nok at jeg får det absolutt meste ut av måneden jeg tilbringer som student ved Ritsumeikan Universitet her i Kyoto.
Etter leksjonene var over, dro vi til 銀閣寺(Ginkakuji) sammen med noen av våre “buddies”. Personlig synes jeg at det fungerte relativt dårlig at rundt 60 av oss totalt, inndelt i 4 grupper, vandret rundt der. Man hadde ikke noe annet valg enn å gå sammen med sin egen gruppe, og det var rett og slett for mange mennesker i vegen konstant.

Da vi endelig var ferdige ved tempelet, var det på tide å dra tilbake til universitetet for en “velkomstfest”! Kom fort i kontakt med tre av våre japanske “buddies” der. Først og fremst med en som het Chihiro Ikeuchi. Brukte det meste av den 2 timer lange festen på å stå og prate med ham om litt diverse. Musikk, språk, Japan og jenter, var nok de største temaene som gikk igjen i samtalen! Dette var den første gangen jeg hadde en ordentlig samtale med en japaner, på japansk, så det var absolutt utrolig morsomt. Jeg er overrasket over hvor bra det gikk, også! Kun 3-4 ganger var jeg nødt til å bruke engelske ord for å få fram hva jeg ville si. Visstnok snakket jeg med bra flyt og uttale, men jeg vil anta at det var relativt sett, ettersom jeg bare har studert japansk siden august i fjor, og at det mest ble sagt for å oppmuntre. Det var fantastisk interessant, i alle fall!

Der tror jeg at jeg har fått skrevet ned det viktigste som har skjedd siden forrige ordentlige oppdatering… Det blir muligens litt mer sightseeing i ettermiddag, og i så fall er muligheten tilstede for en oppdatering nr.2 i dag!

Takk for at dere følger med og leser her!
Kommentarer settes selvsagt pris på. :)

-Johannes

Forøvrig, har Last Exile sin første demo(“To the Gallows”) oppe på myspace.

Jeg kommer nok til å slenge opp en ordentlig oppdatering, med oppsummering fra dagene mellom i dag og forrige innlegg, når jeg kommer meg til leiligheten min og får hvilt ut litt. I mellomtiden, kan dere jo gjerne ta en kikk på det som ligger av bilder på min facebookprofil!

-Johannes

Ser nå at jeg ikke har skrevet innlegg for i går! Det kommer i morgen, antageligvis!
-Johannes

Selvsagt sitter det bare japanere rundt meg og venter, så det er morsomt å prøve å få med seg hva de sier. Ingen lett sak, akkurat … Forhåpentligvis behøver jeg ikke engang å konsentrere meg for å forstå slikt etter sommeren.

Gleder meg enormt til å få mitt første inntrykk av Japan, når  jeg ankommer i morgen (kl. 00:55, norsk tid – 08:55 lokal tid). Blir spennende å se om jeg klarer å gjøre meg forstått når jeg først skal finne transporten jeg har bestilt fra flyplassen til Kyoto, og senere når jeg skal sjekke inn i bostedet mitt.
Lurer forøvrig på om jeg får bruk for maskene jeg kjøpte rett før avgang … I følge en japaner jeg spurte, er det mange som bruker det(på grunn av smittefaren av svineinfluensa), så jeg antar at det er slik. Maskene jeg kjøpte er utrolig stilfulle, forresten. Blågrønne og alt!

Jeg tror det nok blir veldig interessant å se hvordan de jeg kommer til å dele leiligheten med der borte er. Alt i alt spiller det vel ingen rolle, ettersom det jo bare er én måned vi skal bo sammen, men det ville vært en fordel hvis det var interessante og hyggelige folk. Det er antageligvis(og uheldigvis) amerikanere jeg kommer til å bo med, ettersom de fleste som tar del i språkkurset ved det første universitetet(Ritsumeikan daigaku) jeg skal til er derfra.

Får se om jeg har tid til en liten oppdatering når jeg ankommer landet!

-Johannes

Lenger siden jeg oppdaterte her enn jeg trodde …

Kort oppdatering:

1. Ny låt ferdig med bandet Transiency! Den heter Salvation, og du kan høre på den her. Legg gjerne igjen en kommentar – Det settes absolutt pris på! :)

2. Stockholms semi-finale i Emergenza-festivalen overstått!
Det kunne knapt gått bedre, ærlig talt! Vi(Last Exile) gikk dessverre ikke videre på publikumsavstemmingen, men vi fikk i dag beskjed om at vi går videre på wildcard!

-Johannes

I alle fall, oppsummering av det viktigste:

1: Nederland var *awesome*. Anbefales på det varmeste.
2: Mitt cover av John Petrucci’s “Glasgow Kiss” er ferdig, og opplastet på min myspace. Kommentarer tas imot med stor takk!
3: Jeg er nå live-synthist(?) for bandet The Last Exile, under deres opptreden på semi-finalen i Emergenza-festivalen, her i Stockholm!
4:Transiencys nyeste låt, “Salvation”, bør være klar temmelig snart. Miksing og opptak av vokal gjenstår.
5:Avreise til Japan nærmer seg stadig!
6:Nytt cover kommer forhåpentligvis opp før jeg stikker. Hvilken låt det er, avsløres når opptak er satt i gang. (Hemmelig, hemmelig!)
Også i dette coveret blir gitaren i fokus, selv om jeg antageligvis kommer til å ta opp bass og synth-biter i tillegg.

Vel, det er alt jeg kommer på akkurat nå, i alle fall.

Jeg kommer forøvrig til å prøve så godt jeg kan å holde bloggen oppdatert med innlegg, bilder osv. mens jeg er i Japan – De av dere som av en eller annen rar grunn er interesserte i denslags, får gjerne følge med. :)

-Johannes

-Johannes

Detta tycker jag inte alls om! Hesa säglarna!
JÄTTEBRA!

On a more serious note – Nederland er awesome!

AND HE’S OFF!